Fedrelandssangene - nasjonens minnedikt
 Publikasjoner 

Ingen årstid har fått så mange sanger som våren. De lyse månedene når naturen våkner til nytt liv igjen, er gjennom tidene blitt priset med glade ord og toner. Mange av sangene er naturlig nok blitt knyttet til vårens store festdag, 17. mai.

Vår- og 17. mai-sangene trykkes i aviser, blad, allsanghefter m.m.. Dessverre ser vi alt for ofte at festarrangørene glemmer å nevne forfatterne til disse sangene. Når åndsverk presen­teres, skal opphavspersonene nevnes. I et kulturland burde dette være en selvfølge.

Manglende forfatternavn under sangene fører med seg at folk flest er ukjent med hvem som har diktet de mest kjente sangene våre. Flere stikkprøver i de øverste klassene i grunnskolen avslørte at mer enn halvparten av elevene ikke visste hvem som har skrevet fedrelandssangen vår. Mange mente Henrik Wergeland var forfatteren.

Nesten ingen hadde rede på forfatteren til fedrelandssalmen. Få kunne oppgi de første ordene i denne salmen. Ingen visste at hundreårsdagen for Elias Blix død ble markert i 2002. Blix står også som forfatter av vårsangen framfor noen annen, “No livnar det i lun­dar”. Nord-Norges mektige”nasjonalsang”, Å eg veit meg eit land” er også en av sangper­lene som Blix har diktet.

Når 17. mai nærmer seg, er det en god grunn for å repetere nasjonalsangene våre og gi opplysninger om forfatterne. Sangen som regnes som Norges første nasjonalsang, er “For Norge kjempers fødeland” (“Norges skål”). Sangen som egentlig er en drikkevise, ble skre­vet av trønderen Johan Nordahl Brun i 1771. (Brun står også som forfatter av Bergens-sang­en.) Sangen ble fort populær i Det Norske Selskab i København, men danskene så den som opprørsk. Den ble derfor ikke trykket fritt før i 1814.

En begeistret Henrik Wergeland utropte sangen som den “norske Marseillaise”. Selv skrev Wergeland i 1841 “Småguttenes nasjonalsang” som begynner slik: “Vi ere en nasjon vi med. .“ Denne sangen og “For Norge kjempers fødeland” har samme melodi, visstnok kom­ponert av Andre Gretry. I 1861 skrev selveste Henrik Ibsen sangen “Vi er et folk, vårt land er fritt”. Også denne sangen går på melodien til “For Norge kjempers fødeland”.

I 1820 lyste Selskabet for Norges Vel ut en konkurranse om den beste norske nasjonalsang. Henrik Anker Bjerregaard vant prisen med “Sønner av Norge”, som ble Norges populære, “kronede” fedrelandssang inntil “Ja, vi elsker” overtok i 1864.

Bjørnstjerne Bjørnsons tekst var frisk og ny. Sangen var fri for “pynteadjektiv” som herlig, mektig, stolt osv. Her gikk dikteren rett på sak med substantiv og verb og en førstelinje som lett samlet en folkemasse til allsang. Bjørnsons fetter, Richard Nordraak, komponerte en fengende melodi til sangen.

Flere ganger har aviser, radio og andre lyst ut konkurranser om en moderne fedrelandssang, men folk vil ikke bytte ut “Ja, vi elsker”. Sangen har vært brukt i nær 140 når nord­menn har gjort sine bragder i inn- og utland og er blitt en del av den norske folkesjela.

Norsknytt 2006/2