«Sameblod» fungerer godt som ungdomsfilm
 Publikasjoner 

Første spillefilm noensinne på sørsamisk. Undertrykking av samer er hovedtemaet i denne spillefilmen som bør være aktuell også for dagens ungdommer. Hovedpersonen Elle Marja skammer seg over sitt sørsamiske opphav og flytter til Uppsala for å være hundre prosent svensk.

Spillefilmen er bygd opp som en rammefortel-ling. Både i starten og slutten av filmen møter vi Elle Marja som en eldre kvinne, tilbake på hjem-stedet sitt for å delta i lillesøsterens gravferd. Nå er navnet hennes svensk, «Christina», og hun later som om hun ikke forstår et ord sørsamisk, men på slutten hvisker hun likevel et sørsamisk «unnskyld» til sin avdøde lillesøster.

Skam og fornektelse er to gjennomgående temaer i filmen. Allerede som ung tenåring, en gang på 1930-tallet, var Elle Marja flau over å være sørsame, i likhet med mange andre. Når hun hører at det skal være dans med mange svensker til stede, kaster hun samekofta og tjuv-låner en svensk kjole. Lillesøsteren som følger etter, får beskjed om å gjemme seg, og når hun likevel dukker opp, kaller storesøsteren henne for «jævla same» og benekter ethvert bekjentskap.

Skammen blir ikke mindre når hun krangler med jevngamle gutter, som svarer med å klippe av henne en del av øret som om hun var et reins-dyr.

Sterke scener og stille partier
En av de sterkeste scenene i filmer handler om hvordan svenske raseforskere kommer på besøk til internatskolen for å måle og fotografere same-barnas hoder og kropper. Elevene må kle seg helt nakne i vitenskapens tjeneste. Slike ydmykelser forekom faktisk, og for dagens elever kan det være nyttig å bli påminnet om denne lite ærefulle delen av Nordens historie.

Sterke er også scenene der Elle Marja blir fryst ut av sin aller nærmeste familie. Først etter at hun har kledd seg i svenske klær, kommer hun tilbake på visitt for første gang. Den talende tausheten virker tidsriktig, men trolig smått sjokkerende for ungdom i dag.

Selv om filmen er helstøpt og godt laget, kan den nok til tider virke litt langsom for dagens unge. De lett erotiske flørtescenene med en svensk gutt fra Uppsala vil nok kunne fenge, men kanskje vil filmen fungere aller best i et klasserom med muligheter for å stoppe opp, gi tilleggsopplysninger, diskutere, fantasere og spole et lite stykke videre. Filmen vil kunne fungere ypperlig i en «samisk filmuke» sammen med «Veiviseren» og «Kautokeino-opprøret».

En grundigere gjennomgang av filmen og gode arbeidsoppgaver for skoleelever finnes foreløpig på svensk. Bruk søkeordene «film-i-skolan» og «Sameblod».

Amanda Kernell:
«Sameblod» (110 minutter)