| Mer vekt på opplesing? | |
 |
|
 |
Publikasjoner
|
Danskene har siden våren 2007 latt elevene lese høyt som en del av den muntlige avgangsprøven. Ifølge Dansklærerforeningen har dansklærere og sensorer vært svært positive til nyordningen: Opplesing blir sett på som en sentral muntlig ferdighet, og sensorene har erfart at karaktersettingen blir lettere. |
|
Omleggingen av den danske prøveformen har gitt lærerne en del aha-opplevelser. Blant annet skal dansklærerne være negativt overrasket over hvor mange elever som sliter med å lese høyt fra en tekst. Men ordningen gir også positive opp-levelser, for særlig de flinke elevene viser en fin evne til å pukke ut gode tekststeder å lese høyt fra. Elevene greier på en elegant måte å sy opplesningen inn i en presentasjon av et litterært verk, og i samtalene etterpå klarer elevene å begrunne valget av tekststed og valget av lese-måte.
Høytlesing og opplesing
Overfor elevene kan det være lurt å skille mellom høytlesing og opplesing som to ulike aktiviteter. Høytlesing er gjerne knyttet til begynneropplæringen. Aktiviteten går kort og godt ut på at en skal si høyt hva som står skrevet på et papir. Når vi sier at en elev har lært å lese høyt, mener vi som regel at eleven har lært å avkode bokstavene og forstå dem som ord.
Opplesing er noe mer enn høytlesing. Opp-leseren skal lese slik at mottakerne lettere og bedre forstå budskapet i teksten. Oppleseren må prøve å tolke teksten, legge inn trykk og pauser, variere styrke, klang og tonefall. I beste fall kan oppleseren forløse det som kan kalles tekstens iboende muntlighet.
Den romerske retorikeren Marcus Quintilian hevdet at «lærer hver dag helst bør deklamere noe – helst mye – som elevene kan ta med seg hjem». Noe av det samme rådet gir ledende lese-forskere i dag: Lærere på ungdomstrinnet må mer enn gjerne lese høyt for elevene sine, for på den måten får også de svakeste elevene oppleve gleden ved skjønnlitteratur. For elevene er det viktig at læreren står fram som en rollemodell, for mest sannsynlig opplever ikke dagens ten-åringer å bli lest for andre steder enn i klasse-rommet.
En del norsklærere vil nok mene at det er for banalt å drive med opplesing i de siste årene på ungdomstrinnet, men «tolkende opplesing» er faktisk nevnt som en av de muntlige sjangrene på ungdomstrinnet. Elevene bør få leke seg med ulike måter å lese en tekst høyt på: det kan være takknemlig å arbeide med dikt og sangtekster, men elevene kan også ha læringsutbytte av å lese høyt fra nyhetsartikler og noveller.
Flere gevinster ved opplesing
Før en går i gang med opplesingsaktiviteter i klasserommet, kan det være verdt å filosofere grundigere over hva en kan oppnå:
For det første tvinges elevene inn i tekstene som de leser. Elevene må tolke tekstene direkte, ikke bare indirekte, slik en gjør gjennom litterær analyse.
For det andre må elevene arbeide for å forstå fremmede ord og uttrykk – det fungerer dårlig å hoppe over enkeltord.
For det tredje trener elevene opp uttrykks-registeret sitt. De erfarer at tekster kan leses opp på mange måter, ikke bare én.
For det fjerde får elevene øvelse i å opptre foran et publikum.
Prinsipper for opplesninger i klasserommet
Hva skal til for at eleven skal sitte igjen med bedre muntlige ferdigheter og styrket selvtillit? Tre råd peker seg ut som ekstra viktige: