Skjønnskrift ut – layout inn?
	Publikasjoner
Mens norske elever blir bedt om å levere eksamensbesvarelser skrevet med halvannen linjeavstand og Times New Roman (14 punkt), blir danske elever bedt om å utforme tekstene sine slik at de likner mest mulig på tekstene slik de opptrer i mediesamfunnet.

På starten av 1900-tallet var skjønnskrift en helt sentral del av norskopplæringen. Hundre år senere blir tekstens utseende igjen virket stor oppmerksomhet. Foreløpig er norske og danske skolemyndigheter på kollisjonskurs. Ved avgangsprøven i Norge får elevene ordre om å bruke én bestemt skrifttype, én bestemt skriftstørrelse og én bestemt linjeavstand. Uansett hvilken sjanger elevene skriver i, skal tekstene se like ut. Det feltet som før var satt av til å beskrive utseende, er nå fjernet fra skjemaene som de norske sensorene skal fylle ut.

I Danmark blir elevene sterkt advart mot å følge den norske løsningen, for det er ikke et holdbart argument at «læreren nemmere kan skrive rettelser». Forskjellige sjangrer og tekst-typer stiller forskjellige krav til layout, mener danskene, og gir elevene en egen karakter i orden i tillegg til karakteren for innhold.

Særlig i sakprosasjangrene velger danske elever å avvike fra standardoppsettet, for eksempel ved å plassere teksten i flere spalter. Sensorene vurderer blant annet forholdet mellom linjebredde og skriftstørrelse. Det kan også gis ekstrapoeng for godt motiverte valg av skrifttyper i brødtekst og overskrift og av ulike fremhevelser. Elevene blir bedt om å bruke forlag og avishus som forbilder.