Norsknytt nummer 4/2009
	Publikasjoner
Lederen i det siste nummeret i 2009.

I dette nummeret av Norsknytt viderebringer vi nyheten om at nynorsken har mistet terreng i de tekstsamlingene som er gitt ut for ungdomstrinnet etter Kunnskapsiøftet. Ved innføringen av L97 var det et krav at en tredjedel av tekstmengden i tekstsamlingene skulle være på nynorsk. Nå har markedet kåret læreverket Kontekst til opplagsvinner - selv om bare en sjuendedel av tekstene er skrevet på nynorsk. Enda et funn har Norunn Askeland ved Høgskolen i Vestfold gjort: Skjevheten er størst når det gjelder sakprosa. Elevene møter nynorsk først og fremst i dikt, noveller og fortellinger.

Nå er de fleste av forlagenes tekstsamlinger så tjukke og feite at det skal godt gjøres å komme gjennom dem i løpet av skoleløpet. Lærerne står fritt til å velge bort bokmålstekster slik at elevene opplever en bedre balanse mellom bokmål og nynorsk enn det lærebokforlagene legger opp til. Men det er et problem at lærerne ikke står like fritt til å velge og vrake nynorsktekster - og det er særlig et problem for de mange elevene som har nynorsk som hovedmål. Tekstsamlingene i NB!-serien (Cappelen Damm) inneholder ifølge Askeland én eneste nynorsk sakprosatekst, og elevene må vente til tiendeklasse før de møter den.

Hvordan tenker forlagene når de sette sammen tekstsamlingene sine? Forholdet mellom nynorsktekster og bokmålstekster har vært én viktig rettesnor. Men andre forhold blir også tillagt vekt: Det bør være en form for balanse mellom kvinnelige og mannlige forfattere, mellom sakprosa og skjønnlitteratur, mellom nytt og gammelt, mellom kort og langt, mellom enkle og mer avanserte tekster. Hensynene er så mange at det er lett å gå seg vill, og særlig vanskelig kan det være å finne gode sakprosatekster. Mange av de beste avistekstene handler om dagsaktuelle begivenheter. Tekster som var knallgode i 2009, fenger ikke nødvendigvis i 2010.

Lærere som vil jakte på gode nynorsktekster, kan bruke nettet og oppsøke tekstbasen til Nynorsksenteret. Der ligger det mange gode tekster - og lenker til enda flere. Når det gjelder nyhetsmediene, er det verdt å merke seg at nettredaksjonen til NRK produserer mye god - og aktuell - nynorsk sakprosa. NRK-arkivene gir også god tilgang til muntlige tekster på alle slags dialekter. I senere numre av Norsknytt vil vi tipse om helt konkrete lydfiler.

I siste halvdel av Norsknytt har vi som vanlig gjort plass til kopioriginaler til bruk i klasserommet. Denne gangen byr vi ganske konsekvent på to oppgaveark til hvert tema, det ene arket på bokmål og det andre på nynorsk. Legg merke til at oppgavene ikke er oversatt fra den ene målformen til den andre. Elevene kan gjerne prøve seg på begge arkene, for eksempel før og etter en gjennomgang av det tilhørende fagstoffet. Også korrekturkryssordene vil kunne være verdifulle uansett hvilken målform elevene bruker, for stavefeilene som elevene skal oppdage, er som regel stavefeil både på nynorsk og på bokmål.

Fire av sidene i Norsknytt handler om hvordan regneferdigheter kan brukes i norskfaget - til å regne ut tekstkvalitet. En av sidene er viet lesbarhetsindeksen (liks) fra 1960-årene. Indeksen er enkel og lett å kritisere, men elevene har neppe vondt av å filosofere over tellbare trekk i språket. Tvert imot, elever som studerer forholdet mellom kvantitet og kvalitet i egne tekster, kan ha kommet et godt stykke på vei i sin språklige fordypningsoppgave.